Mari fra Stjørdal satser beinhardt på drømmeyrket på Brekstad.
Mari Lauvheim (23) har bodd i Ørland i knappe to måneder. På den tiden har hun rukket å starte opp som fotograf med eget fotostudio hjemme i stua.
– Det handler om å tørre og hoppe ut i det, forteller skatvaljenta Mari.
Brukte konfirmasjonspengene
Det hele startet med en lidenskapelig hobby i tidlig alder. Mens andre jevnaldrende brukte konfirmasjonspengene på moped og klær, valgte Mari å kjøpe et speilreflekskamera.
Det måtte likevel litt prøving og feiling til før hun etter hvert forsto at hobbyen kunne gjøres på heltid og brukes som en inntektskilde.
– I starten visste jeg ikke hvilken skole jeg ville gå, men jeg skjønte tidlig at jeg ville gjøre noe innen media. Først prøvde jeg filmvitenskap og deretter jobbet jeg i barnehage, men jeg trivdes ikke. Å ta bilder var det eneste jeg virkelig elsket å gjøre.
Mari endte opp med å søke på fotograf-linjen ved Norges Kreative Fagskole i Trondheim. To år etter fullførte hun skolen, og søkte seg til Dublin for å ta bachelor innen foto. Den ble hun ferdig med våren 2014.
– Som fotograf er det ingen garantert jobb som venter på deg i enden. Hvis man flytter til en liten plass må man tørre litt mer.
Lå i kortene
23-åringen kommer opprinnelig fra Skatval i Stjørdal kommune, hvor hun også møtte kjæresten Thomas Lyshaug (24) fra Hegra.
– Samme tid som jeg flyttet til Dublin, var Thomas ferdig på luftkrigsskolen i Trondheim. Det lå i kortene at han fikk seg jobb på Brekstad. Jeg hadde tidlig en idé om at det kunne være mulig å starte opp noe eget der. Og sånn ble det, forteller hun.
Mari visste særdeles lite om stedet hun skulle flytte til da hun kom tilbake fra storbyen i Irland. Hun hadde vært i området én gang da var hun på biltur med besteforeldrene for mange år siden.
I august flyttet hun inn i forsvarsboligen med kjæresten som allerede hadde bodd på Brekstad i ett år.
– Det var veldig snedig da vi flyttet dit i sommer. Jeg kjente gatene i Dublin bedre enn der vi bodde på Brekstad.
Gjør seg synlig
Etter to travle måneder med hjemmekontor, montering av studio og etablering av hjemmeside, kan 23-åringen endelig praktisere det hun brenner for, nemlig selve fotograferingen.
– Jeg satt hjemme i en egen boble der jeg drømte om hva og hvordan jeg skulle klare dette. Jeg laget meg en plan om hvordan jeg skulle angripe folket og yrket. På skolen har jeg lært hvilke strategier som er smarte, men jeg må finne ut hva som fungerer for meg og Fosen, poengterer hun, og skyter inn at hun fortsatt er i en oppstartsfase.
Frem til nå har Mari fokusert mye på å være synlig blant folk. På sine hjemmesider promoterer skatvaljenta seg selv ved å vise frem arbeidet hun har gjort. På Brekstad har hun blant annet tatt skolebilder, bryllupsbilder og familiebilder.
Hun har også planer om presentere seg for næringslivet på Fosen.
– Jeg skal gå og banke på dører med porteføljen i hånda. Jeg har masse ideer til både kampanjer og plakater.
– Digger det hemningsløst
Fotografspiren mener det er både fordeler og ulemper med å starte opp for seg selv på et lite sted. Spesielt i Maris sko som nyinnflytter.
– Det kan være skummelt å flytte til en ukjent plass der man ikke kjenner noen. Vanligvis blir man kjent på skolen eller på jobb. Jeg jobber alene. Å stå på egne ben som nyutdannet er ikke alltid like trygt. I blant er vanskelig å stole på om man er flink nok.
Hun synes likevel det er herlig å kunne styre dagene selv og være sin egen sjef. Står hun fast eller trenger råd, kontakter hun venninnen sin som var i samme sko for ett år siden, da hun flyttet alene til Kautokeino og startet opp et eget fotostudio.
– Jeg digger hemningsløst at jeg kan gjøre det jeg ønsker og holde på med. Inntekten er ikke så stabil, men det er litt av sjarmen med det. En dag i uka er jeg direktør. Da går det mye i kaffedrikking, ler skatvaljenta, og legger til at positiviteten hun møter blant folket på Brekstad er en stor fordel i hverdagen.
Utstilling i Dublin
Under studietiden i Dublin lærte Mari å tørre å være kreativ på sitt ytterste. Ikke bare fikk hun prøvd seg på favorittsjangeren motefotografi, hun fikk også utviklet sin kunstneriske side.
– Jeg har fått god opplæring i å ikke være redd for å bruke litt tid på en idé. I Dublin har jeg fortsatt en løpende utstilling der bildene jeg tok illustrerer hvert vers i sangen «The Orchard».
På egenhånd dro hun og møtte sangskribenten i hans hjemby i Irland. Artisten ga henne tillatelse til å bruke sangen under selve utstillingen, slik at de besøkende får sett på bildene samtidig som de hører musikken det er tatt utgangspunkt i.
– Pappaen min, som spiller i bandet «Folk Paa Tur», oversatte samme sang til «Æppelhagan» i 2012. Utstillingen skapte derfor litt ”blæst” i lokalavisene i Irland.
Viktig å lytte
På sikt er planen å leie et lokale med studio slik at det blir enklere for 23-åringen å skille mellom jobb og fritid.
– Enkelte fotograferinger krever et større studio, og akkurat nå er det en drakamp fordi det ikke er nok gevinst til å leie et lokale. Heldigvis er jeg stor fan av å ta med utstyret ut, enten i naturen eller hjem til folk. På Fosen finner man jo perle på perle. Det er vakkert her.
Gjennom høsten har Mari tatt på seg oppdrag og reist til Nord-Norge for å fotografere skoleklasser. Hun har også fotografert barn og ansatte i barnehagen på Brekstad.
Her er et av brudebildene hun har tatt: