På Ørland hovedflystasjon har klokken såvidt passert 08:00 når vi ankommer 338-skvad-
ronen som Børge Kleppe, dagens intervjuobjekt, er både pilot og skvadronssjef for.
Rundt oss vandrer det piloter med kaffekopper i hendene, klare for dagens
oppdrag. Vi møter Kleppe nede i resepsjonen, og han tar oss med
opp på kontoret sitt hvor vi starter intervjuet.
Hvordan begynte det hele?
«Jeg har alltid vært fasinert av fly, og visste vel allerede på ungdomsskolen at jeg ville søke flyskolen. Jeg bodde også på Bardufoss, og så mye jagerfly når jeg var liten så det trigga jo interessen min. Det var jagerfly jeg ville fly»
Gikk du vanlig førstegangstjeneste først?
«Nei, jeg søkte flyskolen rett etter det vi da kalte gymnaset, og kom rett inn på befalsskolen på Værnes».
Hvordan var forsvaret da du begynte der?
«Forsvaret var litt større, det var flere avdelinger. Vi hadde jagerfly både på Rygge, Ørlandet og i Bodø. Også var det mange flere steder, vi hadde egen rekruttskole på Værnes, samtidig som flyskolen var der. Tjenesten er det nok ikke så stor forskjell på».
Hvordan var inntaket da du søkte flyskolen?
«Den gang så var det vanlig skriftlig søknad som man sendte inn, så ble man innkalt på regionalt inntak først. Jeg var på Rygge, og det varte i ett par dager. Det regionale inntaket består av de vanlige fysiske testene som vi har på FOS også var det en del teori og skriftlige tester som ganske mange kommer igjennom.
Kom du gjennom det var det hovedopptak om sommeren som foregikk på Sørgardermoen leir og varte i 14 dager. Første uka var flere tester og intervjuer, og siste uka var i utgangspunktet medisinke tester. Det var ganske spennende, for om morgenen var det oppstilling og de som røk ut ble ropt opp.
Det var rundt 1200 søkere og det var rundt 120 på hovedopptaket og vi endte opp med å være 25-26 stykker.
Jeg var tilbake igjen i 2009 hvor jeg satt sammen med en psykolog å gjennomførte intervju, det var gøy å komme tilbake å se hvordan det foregår nå i motsetning til da. Da foregikk alt manuelt og nå foregår det meste på data.
Det mest utfordrende er vel kanskje det at du aldri helt vet hvordan du ligger an. Du går gjennom tester du aldri før har vært borti og du har ingenting å referere til. De fysiske testene er en ting, for de kan du trene deg opp til og du ser resultatet med en gang».
Hva gjorde du videre?
«Etter det første opptaket begynte jeg på befalsskolen i august 1989. Deretter var det flyskolen på Værnes i 1990 og det varte i 3 måneder før jeg begynte på krigsskolen som varte i ett halvt år. Jeg dro 5 mnd til Værnes og var befal på rekruttskolen i Værnes imens jeg venta på å få dra til USA i mai 1991. Det var 13 måneders utdanning og jeg var ferdig i Juni 1992. Det var noe etterutdanning på Rygge hvor jeg fløy f5 på 336 skvadron. Våren 93’ var jeg ferdig utdanna jagerflypilot».
I USA er presset veldig stort, siden man kan ryke ut når som helst. Hvordan opplevde du det?
«Læringskurven er veldig bratt, når du først har lært en ting er det rett på en ny ting. Det var ganske røft, og det forventes at du leser veldig mye på egenhånd. Det er ingenting som blir lagt opp i hendene på deg. Kullet er veldig viktig, og at man jobber bra sammen med de man er der med kan gjøre det mye lettere»
«Noen ganger syntes jeg livet var urettferdig, og jeg lurte på hvorfor jeg ville meg selv såpass vondt». Sier han å ler litt. «men det var aldri aktuelt å gi opp.»
Hvordan var følelsen når du endelig var ferdig utdannet F16 pilot?
Frihetsfølelsen er fantastisk. Du sitter veldig nærme elementene og det føles litt som om at du har på deg en ryggsekk som har utrolig mye kraft. Stikkord er vel frihetsfølelse, kraft og spenning
Hvorfor «Gaff»?
«Når man kommer hjem til Norge får man et taktisk callsign av de andre på skvadronen. Jeg heter jo Kleppe til etternavn og klepp på engelsk,sånn fiskeklepp er Gaff. Det er litt samme prinsippet som når man er russ og får utdelt russenavn.
Jeg skulle egentlig heter «Popeye» som i Skippern. Men det var på den tiden brukt til noe annet, så det gikk ikke an å bruke.»
Generelt
Etter å ha snakket omtrent i 20 minutter om selve utdanningen er vi nysgjerrige på selve yrket og mer det generelle rundt det å være pilot og skvadronssjef. Det er jo mange, særlig her i forsvaret som mener at pilot, det må være drømmejobben. Kleppe har flydd F-16 i 22 år, og han sier at han enda gleder seg når han skal ut å fly. «Det nærmer seg 4000 timer i lufta, og jeg synes enda det er spennende». Sier Klepp å smiler. Så da kan vi vel konkludere med at det å være jagerflypilot er et fantastisk yrke med mye spenning.
F16 eller F35?
«F16 har gjort sin nytte, og vi har ikke noe mer å hente ut av det rent teknologisk, så F35 er framtiden. Den har alt F16 har idag, samtidig som den har mulighet til å kunne utvikle seg videre. Men rent utseendesmessig er F16 den fineste maskinen. Den er vakker.»
Høsten 2010 kom Viasat 4 ut med serien «Jagerpilotene». «Jagerpilotene» handler om pilotene på 338-skvadronen, og Kleppe er med. Når jeg nevner det til han flirer vi litt begge to, med tanke på den veldig amerikanisert og «Top Gun» inspirert.
Kan du fortelle litt om prosjektet med «Jagerpilotene»?
«Det var ett prosjekt luftforsvarsstaben hadde sammen med Viasat 4 i 2010 hvor de trengte 4 frivillige til å være med å lage en serie. Sånn som det kom på tv var det nok litt mer dramatisk enn jeg hadde sett for meg».
«Det som ble vist skulle være beskrivende og reelt. Den skulle vise hvordan hverdagen vår faktisk er, men det var kanskje ikke så spennende som de hadde sett for seg så de la kanskje på litt».
Vi snakker litt videre om «Jagerpilotene» opp mot «Top Gun» og flirer enda litt mer før vi fortsetter å snakke om mer seriøse ting.
Når du skal opp i lufta, hva går gjennom hodet ditt på vei ut til flyet?
«Tenker mye på hva vi skal gjøre. Tenker på hvordan jeg skal takle situasjonen om ting ikke går helt etter planen, jeg tror mange av de som er gode i det yrket her er de som har gode backup-planer. I går når jeg skulle ut å fly i det fine været tenkte jeg over hvor priviligert jeg er som har denne jobben og at jeg kjenner litt på at jeg lever.»
4 høydepunkt i karriæren?
«1. når jeg får vingen, bekreftelsen på at jeg var ferdig utdanna. 2. Første gangen jeg var ute å flydde alene i Norge. 3. Når jeg var ferdig med våpeninstruktør-utdanninga. Det var litt som «Top Gun» bare uten all musikken, samme prinsipp, om å gjøre det best mulig. 4. Det å få to barn, for det setter ting veldig i perspektiv, man ser hvor skjørt livet er.
Du er ikke bare pilot, men du jobber også som skvadronssjef her på 338-skvadronen. Hvordan fungerer det?
«Det beste med jobben er det å fly med andre, å mestre oppgaver sammen. Det værste er at det krever mye planlegging. Det er mye administrativt knyttet til det å drive en skvadron for å få det til å gå rundt. Jeg får tildelt en viss mengde personell og en viss mengde penger også skal jeg oppfylle kravene som luftvingsjefen og Gil ber om i forhold til operativitet på skvadronen. Jeg tror det er sunt at man får kjenne på belastningen det er å fly, samtidig som vi vet at det er en del administrativt som også må gjøres.»
Hvilke skarpe oppdrag har du vært med på?
«Kosowokrigen 1999-2000, det var det første oppdraget vi var ute med jagerfly etter andre verdenskrig så det var veldig spennende. Jeg var i Afghanistan i 2003. Det var første gang vi fløy med luft til bakkevåpen i internasjonale oppdrag. Så har jeg vært med i Libya i 2011. Det har vært utfordrende og spennende og det har vært en ganske stor utvikling fra vi begynte til sist gang vi var ute med tanke på teknologien.
Vi har snakket mye om hvor gøy det er å være jagerflypilot, men det er akkurat det at man kan risikere å bli sendt ut på oppdrag som ikke er fullt så gøy. Hva tenker du om det?
«Det er en del av det å være jagerflypilot i dag. Det må man ha tenkt gjennom, og man må tenke etter om man kan leve med konsekvensene. Samtidig ligger det en spenning i det å se om all treningen er godt nok. Jeg tror dette er noe de fleste som søker flyskolen har tenkt på, og man må ha gjort noen valg rundt dette med seg selv, for man må kunne klare å komme tilbake fra ett oppdrag å stå for det man har gjort.»
Det har jo med etikk og moral å gjøre. Er det noe dere har mye om iløpet av utdanningen?
«I USA er det ganske lite, men på krigsskolen er det noe. Vi snakker en del om det på skvadronen og under utdanningen, at de valgene man tar har konsekvenser. Innerst inne må man gjøre seg opp en mening selv, for dette er ikke noe man kan tillære noen.»
Alt i alt, så er det verdt det?
«Ja, jeg synes det er verdt det. Det hadde vært mye enklere om vi bare skulle forsvare Norge, men det at noen bestemmer at vi skal ett annet sted å gjøre andre ting kan være litt værre. Da må man ta en runde med seg selv. Det er veldig viktig å vite grunnlaget for hvorfor man drar ut, sånn at man kan stå for det man gjør. Men ja, alt i alt – det er verdt det.»