Fosenhalvøya byr på vide fjellområder i nord, og sjø samt våtmarksområder i sør. Videre har vi også store, flotte skogsområder. Dette gjør at vi på Fosen kan boltre oss
i enestående jaktmuligheter, både etter små- og storvilt omringet av vakker, variert natur.
Om Bjørn Harald Vik
Bjørn Harald Vik har vokst opp med en far som var jeger, og som drev med småviltjakt. Jakt har derfor vært en naturlig del av Bjørn Haralds oppvekst, og han husker godt første gang han fikk være med faren på jakt. Den gang var det revejakt og andejakta på høsten som var det store høydepunktet. Interessen for jakt vokste seg større med årene. Etter hvert som han ble ungdom og fikk egne våpen, begynte han også med rypejakt, hjortejakt, elgjakt og reinsjakt.
I dag er det jakt på rådyr, hjort og elg som blir prioritert. Samtidig blir det også noen turer på andejakt og etter storfugl. Det som har gjort jakta ekstra gøy de senere årene, er at hans tre sønner også deler hans interesse for jakt og liker å være med.
Hva er det som gjør Fosen til en flott plass for jakt?
– Fosen gjenspeiler hele Norge i miniatyr. Vi har fjorder og hav, skog og fjell og ikke minst et levende kulturlandskap. Dette gjør Fosen til et veldig attraktivt jaktområde.
I kulturlandskapet nær sjøen kan en jakte på både, sel, gås og and. I skogen er det ypperlige muligheter for rev, hare, rådyr, hjort og elg-jakt, og rypejakt oppe på fjellet. Flere grunneiere og grunneierlag har de senere årene lagt til rette for jakt, og selger jaktkort for småvilt og rådyr. Dette gjør jakta tilgjengelig for alle jaktinteresserte, også de som ikke er eier eller kjenner noen på Fosen med jaktterreng.
Hvordan er jaktmiljøet på Fosen?
– Mye av jaktmiljøet er organisert igjennom Norges Jeger og Fiskerforbund. På Fosen har vi lokalforening i Ørland og Bjugn, Åfjord, Stjørna, Stadsbygd, Osen og Roan. Disse foreningene er et godt utgangspunkt for de som ønsker å jakte på Fosen, men ikke er så godt kjent. Kontaktinformasjon finnes på NJFF sine hjemmesider.
I tillegg finnes det som sakt flere grunneiere og grunneierlag som selger jaktkort for småvilt. Mange av disse selger sine kort på inatur.no, som er et nettsted der jakt, fiske, hytteutleie og andre opplevelser tilbys. Det tilbys også jakt fra utmarksråd og på staten sine eiendommer. Hvis man ser på resultatlistene over prøver for jakthunder finner man mange oppdrettere med hunder som er blant de beste i Norge fra Fosen, og da spesielt stående fuglehund. Dette kan vi være stolte av, og er vel ett bevis for at jaktmiljøet står sterkt på Fosen.
Har du en god jakthistorie fra Fosen du kan dele med oss?
– Denne historien kommer i fra et sted på Fosen. Det var et elg-lag som hadde jaktet i flere dager uten hell. I slike situasjoner blir alltid alternative løsninger vurdert. Slik var det denne gangen også. Under en rast oppdaget de en ung elgokse som var på svøm over et vann. Elg-laget diskuterte alternativene, og kom fram til en løsning. Den var at de skulle ro etter elgen, for så å skyte denne når den kom på land.
Som sagt så gjort. To mann hoppet i ei skeis eller pram om man vil. Den ene rodde det han var kar for etter elgen, mens den andre satt foran i båten. De nærmet seg elgen og han som satt foran fikk, syntes han, en utmerket idé. Til speilet fremme i båten var det festet et tau tilsiktet fortøyning. Han var snar med å lage ei løkke på tauet. Målet var å bruke denne som lasso mot elgens horn. Han som satt bak og rodde var uvitende om kameratens plan, da han kun var opptatt med å ta igjen elgen før den nådde land.
Til slutt var de så nær elgen at mannen i baugen mente at hans ferdighetene med lasso skulle testes. Om det var flaks eller tilegnede kunnskaper kjenner jeg ikke til, men han traff perfekt på første kast og løkka hang godt fast over geviret til elgen. Fornøyd kunne han henvende seg til kameraten, at saken nå var løst. Det de ikke hadde tenkt på, var at en elg traver raskere enn den svømmer. Plutselig får elgen fast grunn under føttene. Farten på skeisa tredobles på noen få meter. Det sies i etterkant at det var den første skeisa de hadde sett i «plan».
Roeren og lassokasteren klarer altså ikke denne akselerasjonen, og blir hengende i lufta mens skeisa forsvinner under dem. Elgen og skeisa forsvinner innover i skogen. Resten av jaktlaget som har bivånet det hele, er ikke i stand til å skyte. Skeisa fant de dagen etter kilt fast mellom to bjørker. Det hører med til historien at elg-laget fikk skutt elgen dagen etterpå med tau og speil fra skeisa.
Har du noen tips til de som ønsker å starte med jakt på Fosen?
– Er man nyutdannet jeger eller innflytter til Fosen med et ønske om å jakte, så er det lurt å bruke jeger og fiskeforeningene. Vær heller ikke redd for å oppsøke grunneier på for eksempel gårder som ligger nær der du ønsker å jakte. Spør de du treffer der og forklar ditt ærend. Om det ikke er den du treffer som er rette person å snakke med, så vil de kunne henvise deg til rett person. Gjør dette gjerne tidlig før jakta begynner.
Kommer det folk til Fosen for å jakte, som egentlig ikke er herfra?
– Det er noen tilreisende jegere som kommer til Fosen. Jeg kjenner flere som ønsker å komme til Fosen for å jakte rådyr med hund. De fleste av disse kommer hit fordi det ikke finnes rovdyr som ulv på Fosen, eller jernbane. Mange av de som jakter rådyr med hund i for eksempel Østerdalen, har mistet hunden på jernbanen eller at den er blitt tatt av ulv. I tillegg er det jegere som jakter storvilt på leide vald på Fosen.
Hva er det du synes er så gøy eller givende med å gå på jakt?
– Jakta og gleden av å gå på jakt ligger for meg mest i det å planlegge sammen med jaktkamerater og gjennomføre jakta sammen med dem og hund. Det er utrolig gøy når samarbeidet med hunden fungerer godt. Det er kjempesosialt med god mat etter jakta eller mans man raster ute med bål og kaffe. Og ikke minst slitet med å dra ned elgen etter den er skutt, det er også noe som man ser på som en positivt opplevelse, etter at det er gjort.
Som ungdom hadde også jeg som mange andre, en drøm om å leve som fangstmann. Higen etter det primitive tiltrekker mange av oss. Bøkene til Mikkjel Fønhus og Helge Ingstad setter også i dag i gang tankene og fantasien til oss som har et «sanke-gen» i kroppen. Det å skyte et dyr er egentlig bare punktumet på jakta, og kan mange ganger føles vemodig. Jeg føler ikke noen glede i det å drepe dyr, men gleden er knyttet til det å lykkes sammen med hund og kamerater.
Vil du være så generøs å dele en av dine oppskrifter med oss?
– Jeg har alltid satt stor pris på det å kunne lage god mat av man selv høster i naturen. Det å kunne invitere familie og venner til et godt selskap er for meg en glede, og det er ekstra givende når en ser at gjestene setter pris på det som serveres. Nå er jeg ingen kokk, jeg har vokst opp med ei mor som var veldig god til å lage mat. Uansett kan jeg kan gladelig presentere to oppskrifter for dere, som er litt utenfor tradisjonskosten.
Peka,
Kroatisk nasjonalrett
(5 personer)
• 1-1,5 kg bog av elg, rein,
hjort eller rådyr
• 1 kg poteter
• 1-2 squash, gul eller grønn
• 7 gulerøtter
• 2 røde paprika
• 2 gule paprika
• 4 sjalottløk
• Olivenolje
• Fersk rosmarin
• Pepper
• Salt
• Hvitvin
• Fond
Rens potetene og del de i to og legg de i bunnen av en form eller gryte. Rens paprika, gulrot og legg oppå potetene gjør det sammen med squash og sjalottløk. Dryss på fersk rosmarin. Krydre med salt og pepper.
Skjær kjøttet i passe store biter og legg dette tett på toppen. Krydre godt med salt og pepper. Tøm over på ca. 3 dl olivenolje og det samme med hvitvin. Denne blandingen bør dekke potetene. Sette ovnen på 180 grader. Her skal det stå i 5 – 6 timer. Etter 3 timer kan det gjerne slåes litt mer hvitvin over. Den siste halvtimen tas lokket av, og ovnen settes på grillefunksjon med 200 graders varme. Smak til skyen med salt og pepper.
I Kroatia tilberedes denne retten på grill. Da grillsesongen vår er kort og ustabil her hjemme, har jeg funnet ut at dette også kan tilberedes med hell i steikeovnen. Denne retten kan også tilberedes med fisk. Kjøttet behøver heller ikke å være fra de mest attraktive plassene på dyret.
Rådyrmedaljong
(4 personer)
• To ytrefilet av rådyr
• Tynne skiver av bacon
• Selbu Blå
(eller annen blåmuggost)
• Salt
• Pepper
• Hvitløk
• Poteter
• Smør
• Fløte
Skjær ytrefilen i biter slik de blir like lange som de er bred. Surr bacon rundt hver bit og fest med pinne. Forvarm stekepannen og tilsett godt smør. Brun medaljongen og bacon til den er gyllen. Ta medaljongene ut av pannen og sett dem på en langpanne eller ildfast form.
La dem så hvile. Dette kan du gjøre i god tid før gjestene kommer. Skrell, del og kok så potetene. Hell av vannet og mos disse. Tilsett så mye smør og fløte du har samvittighet til. For ekstra god smak, forvarm fløten med hvitløk etter ønske.
Når gjestene er på vei, strø litt finhakket hvitløk oppe på medaljongen, sammen med en god bit blåmuggost. Krydre med salt og pepper. Sett ovnen på 180 grader, og ha medaljongene inne i ovnen i 20 minutter. Serveres med den fløtegratinerte potetstappen, årstidens grønnsaker og gjerne en god rødvinssaus. Denne retten har jeg kommet frem til selv. Rådyrkjøtt kan oppleves som litt søt, og det er derfor godt med blåmuggost og hvitløk som kompanjonger.