I Osen kommune er man helt i nordenden av området som betegnes som Fosen, på grensa til Nord-Trøndelag. «Vårt mål er ikke å være stor, men lykkelig og god!» skriver osingene selv, om en kommune med fantastisk natur.

Spor fra riktig gamle dager

På Strand «midt» i Osen finnes spor etter mennesker som kan føres helt tilbake til eldre steinalder. Dette er helleristninger hakket inn i berget med en spiss stein. En stor grindhval dominerer feltet. På denne tida, da folk ennå levde av fiske og fangst, var det vanlig med ristninger som forestilte dyr, og da spesielt de store dyrene som det krevde stor dyktighet å fange. Ristningen av grindhvalen er altså det man kaller enn veideristning eller en fangstristning.

Like ved helleristningene ble det i 1913 oppdaget en grav, som inneholdt en leirurne sannsynligvis fra bronsealderen. Den avdøde ble trolig brent, og asken lagt i urnen. Osingene har en lang historie!

En historisk kystgård

Et annet høydepunkt for de historieinteresserte er Vingsand-gården, som også går under navnet Osen bygdatun. Dette er et komplett gårdstun fra 1800-tallet, med hovedbygning, bur, masstu, driftsbygning og – som seg hør og bør ved kysten – to brygger og tre naust.

Vingsand-gården nevnes for første gang skriftlig i skattemanntallet fra 1520–1521, men er sannsynligvis enda eldre. Det har vært mange eiere og mange drivere, men morsomst er det vel at selveste fru Inger til Austrått i sin tid hadde gårdparten som len under Reins kloster. Blant alt det man kan oppleve på gården, er en samling på 800 gamle gjenstander av forskjellig slag.

En katedral i berget

En godt bevart hemmelighet i Osen er Halvikhula, som er av slike formidable proporsjoner at den kan minne mer om en katedral. Bruken av ordet hule er iallfall litt tvilsom, da åpningen inn hit er rundt 100 meter høy. Det mer lokale navnet Halvikhallin er nok mer beskrivende.

Halvikhallin ligger ikke ved noen vei, så man må først ta seg til Halvika, på sørsida av Svesfjorden, med båt. Derifra er det imidlertid ganske greit å komme seg opp til selve åpningen – der en storslått opplevelse venter!

Et fiskeeldorado

Osen har mye å by på for dem som liker friluftsliv, og da spesielt fiske. Gjennom Steinsdalen sentralt i kommunen renner Steinsdalselva, som er et yndet mål for laksefiskere. Langs den vakre elva er det bygd gapahuker og andre fasiliteter.

Likevel er det vel kanskje primært sjøfiske man forbinder med en kystkommune som Osen. Det er noen fredningssoner for laks og sjøørret som må respekteres, men for det meste kan man fiske hvor man vil i saltvann. Turer med båt kan bestilles fra flere ulike aktører i kommunen, og båter kan også leies. Det er flere marinaer og generelt gode forhold for båtliv i Osen.

Et høydepunkt om man er interessert i den slags, er den årlige fiskefestivalen i pittoreske Sætervik, helt nord i kommunen.

På vei mot nord

Sætervika er for øvrig ikke det letteste stedet å komme seg til, da man må kjøre via Fosens nordlige nabokommune Flatanger for å nå det gamle fiskeværet. Fra Osen for øvrig er stedet kun tilgjengelig med hurtigbåt, men en tur med denne hurtigbåten kan absolutt være en fin opplevelse i seg selv!

Har man først kommet seg til Sætervika, bør man imidlertid få med seg attraksjonen Buholmråsa fyr. Dette fyret fra 1917 står på Sønnaholmen nær Sætervika, og er med på å markere sørenden av det åpne og beryktede havområdet Folda, som strekker seg opp til Gjæslingan fyr og Grinna fyr utenfor Nord-Trøndelag. Mange fartøy har forlist på denne værharde kyststrekningen.

Enda litt lenger til havs i Osen, og følgelig enda vanskeligere tilgjengelig, ligger Kya fyr, som er bygd i 1920. Dette regnes for å være et av Norges mest værutsatte fyr, der landgang selv i godt vær er vanskelig. Her er vi omtrent så langt nord som vi kan komme i Osen, og dermed også på Fosen og i Sør-Trøndelag fylke.

Så her passer det for oss å ta farvel med vakre Osen. Men ikke nøl med å dra dit, for en naturopplevelse du ikke vil glemme, og et møte med et trivelig kystfolk