De første 7-8 ukene i førstegangstjenesten kalles for rekruttperioden. Her læres man opp til å bli en soldat gjennom grunnleggende soldatutdanning. Uniformen deles ut, og med den kommer det både respekt, ansvar og mot. Stressende lange dager med lite søvn. Nye utfordringer, men også nye venner. Mestringsfølelse og glede. Velkommen til rekrutten!

Av: Adelén Wilhelmsen

For mange er det helt nye utfordringer man møter på i rekrutten. Det å flytte hjemmefra hvor alt er nært og kjært, inn på et rom med 3-5 andre mennesker man aldri har møtt før, er en stor forandring. Innrykksuka i militæret går ut på å samle mest mulig informasjon om hver enkelt rekrutt. Tannlegesjekk, samtale med lege og blodprøve er noe av det en må gjennom før rekrutten endelig kan starte.

Med den grønne kamuflerte uniformen kommer en hel del stolthet, men også et stort ansvar. Å representere Forsvaret på en god måte er viktig. De første ukene i rekrutten har man som oftest uniformsplikt. Det å tre ut av leir iført uniform er spesielt. Man får et par ekstra blikk, mange mennesker smiler og man kjenner stoltheten spre seg i kroppen. Det fører til at rekruttene får kjenne på ansvaret samt det gode samholdet man får seg imellom. Fordommene mot hverandre grunnet utseende og klesvalg forsvinner, og dette fører til noe av det beste samholdet man kan få. Ingen dømmer hverandre, alle er på samme nivå og man blir kjent med troppen sin på en helt spesiell måte.

Befalet. Både fryktet og respektert. Man hører kanskje mange rykter om hva et befal er før man selv blir kledd i grønt. De roper høyt, kjefter for hver minste ting og smiler sjeldent. Slik kan føles ut i starten vertfall. Etter hvert forstår man grunnen til at man skal komme presis og klar. Det gir mer mening at befalet roper så høyt og er så seriøse. De skaffer seg sakte men sikkert autoritet, noe som er svært viktig i rekrutten. Uten denne ærefrykten vil man ikke høre like godt etter eller følge nøye nok med under utdanningen som er grunnlaget til hver soldat.

– Det jeg liker med Forsvaret, er at det er en grunn til det vi gjør. Det er en grunn til at befalet har autoritet, det er en grunn til vi gjør som vi blir fortalt. Uten makt og autoritet er det vanskelig å oppnå respekt og lydighet. I en skarp situasjon må første instinkt være å gjøre som du blir bedt om. I et land full av individualister er rekruttskolen essensiell i etableringen av Norges forsvar, sier Sunniva Skjeggestad, tidligere rekrutt ved KNM Harald Haarfagre rekruttskole.

Før man vet ordet av det er man allerede i uke åtte av rekrutten. Våpenpuss, skaffetider, slutta orden og stridsteknikk er ikke lenger ukjente ord. Det har blitt mye enklere å stå opp før klokken seks, og endelig kan man sette på en vaskemaskin uten hjelp av mamma. De svarte marsjstøvlene skinner etter flere oppbrukte skokrem bokser, og uniformen er ikke like stiv lenger. Den stusslige teipbiten med etternavnet på er endelig byttet ut med en ekte navnelapp. Både sanitetseksamen og skyttermerket er bestått for de aller fleste. Det som en gang var ”jeg”, har nå blitt til et ”vi”. Rekruttene har blitt soldater.

– For de fleste er rekruttskolen det første møtet med militæret. Selv visste jeg lite om hva rekruttskolen handlet om. Vi har tatt armhevinger til sistemann er på plass, fått omvask fire ganger på rad og krøpet i gjørme – og vi kunne ikke ha vært mer fornøyde. For vi lærer også hvorfor vi gjør det vi gjør. Befalet utfordret oss fysisk og mentalt på krigens krav. Viktigst av alt har vi lært at det ikke lenger heter jeg. I Forsvaret heter det vi. Vi spiller på hverandres sterke og svake sider. Noen er gode på å organisere et lag, andre på å grave skytestillinger eller ta hang-ups. Vi får høre at effektivitet er lik hvile. Effektivitet klarer vi kun om vi samarbeider, sier Sunniva.