Bjugn Bygdatun, Mølnargården, et bygdemuseum med et bredt tilbud til såvel fastboende som tilreisende besøkende.
Våre tilbud omfatter blant annet utstillinger og samlinger, kafeteria, båtutleie, grillplass i fjæra, utleie av selskapslokaler, Mølnargården er også arena for en rekke kulturaktiviteter. Om sommeren har museet utvidede åpningstider. Mølnargården drives av Bjugn Bygdatunlag.
BJUGN BYGDATUN MØLNARGÅRDEN
Skolebarn bruker Mølnargården til ulike aktiviteter når de har uteskole eller skal lære om lokalhistorie. Turister er også ivrige brukere av stedet på lik linje med lokalbefolkningen.
Båter og sildefiske er viktige lokalhistoriske elementer som en finner tydelige spor etter på Mølnargården.
Utstillingene i museumsdelen skifter tema og en vil finne mange interessante opplysninger ved å rusle rundt både inne og ute på Mølnargården.
Bjugn Bygdatunlag ble stiftet 29. juni 1979. Laget skal arbeide for å vekke interesse for historie og tradisjoner ved å vise hvordan folk i Bjugn levde og livnærte seg. Laget skal også vise naturgrunnlaget for bosetting og virksomhet i kommunen.
Mølnargården er Bjugn kommunes bygdatun der det er utstillinger, møtelokaler, hele museet er et levende museum med egne billedspill og sitt eget spel, «Mønargårdsspellet» som handler om gårdens liv fra steinalderen av.
Museet drives av Bjugn Bygdatunlag og ble reddet fra totalt forfall i 1979 til slik det står i dag som et velbevart bilde av livet på en møllers gård med naust og båter, og mølle ved elva. Det er laget en tursti langs sjøen forbi mølla og innover mot Botngård. Her finner du også opplysningsskilt, bord og benker og kan nyte en tur langs Bjugnfjorden i fred og ro uten biltrafikk og stress i vakre omgivelser. Mølnargården er Bjugns tusenårssted.
Gravplassen på Valseidet
Gravplassen på Valseidet i Bjugn er ett av de mest monumentale kulturminneområder i Trøndelag. Store og litt mindre runde gravrøyser samt en ring av reiste steiner spetter landskapet. Tanken heller lett mot et tidligere drageid, hvor båtene ble dratt over land for å slippe å ro utaskjærs.
Kanskje var gravfeltet på Valseidet gravplass for en storgård som lå i nærheten en gang mellom Kristi fødsel og år 600 e. Kr? Gravrøysene skjuler en eller flere begravelser, og menneskene ble begravd brent eller ubrent, alt etter datidens tradisjon og mote.
Gravplassen på Valseidet ble undersøkt av arkeologen Ingvald Undset mot slutten av 1800-tallet. Undset er kjent som en av de store arkeologene i Norge på den tiden. Og for de som lurer på slektskapsforholdet: Han var far til Sigrid Undset.
I noen av gravene fant han gravkammer laget av stein. Og blant funnene var et sverd, noe arkeologene tolker som funn fra en mannsgrav. Det ble også funnet en fingerring av sølvblandet gull. Kull og brent bein tyder på at mange av gravene var kremasjoner.