Familien Foster skulle bo på Fosen i maks to år. Det ble bestemt før de ble tatt imot med åpne armer av lokalmiljøet.
Etter å ha jobbet tolv år innen oppdrettsyrket i Skottland, valgte Scott Foster (50) og kona Yvonne (50) å ta med seg sine tre barn og flytte til Fosen da familiefaren ble tilbudt jobb på et oppdrettsanlegg i Bjugn. Et imøtekommende lokalsamfunn var med på å gjøre en planlagt to-årsperiode på Fosen til et permanent livstids-opphold.
– Barna trivdes veldig godt på Oksvoll. De var med på masse aktiviteter, og vi ble alle inkludert i lokalsamfunnet. Da jeg fikk tilbud om å fortsette i jobben, var det egentlig ingen diskusjon om hva vi skulle gjøre. Vi bygget oss hus og bosatte oss her, sier Scott Foster.
Norsk kollega
Scott ble tidlig introdusert for Norge og norsk fiskeoppdrett gjennom en norsk kollega i Skottland. Etter tolv år i bransjen, ønsket Scott nye utfordringer i yrkeslivet.
– Jeg visste at de var veldig flinke med oppdrett i Norge, og kollegaen min fortalte meg mye bra om landet. Jeg ville prøve meg.
For 14 år siden pakket Scott og Yvonne bilen full og satte kursen fra den lille fiskelandsbyen Ullapool på vestkysten av Skottland, til Fosen i Trøndelag. Med seg i baksetet satt deres tre barn, Conor på tolv år, Jade på ti år, og Ellie på syv år. I bagasjerommet satt deres to golden retrievere.
– Det var en veldig lang tur. Jeg hadde lest en del om Trondheim før vi dro, og jeg syntes det virket veldig greit. Den gangen visste jeg ikke at Fosen og vårt nye bosted lå én og en halv time unna storbyen. Jeg trodde det var maks en halv time, sier Yvonne, og legger til at hun i ettertid er veldig glad for at barna fikk vokse opp i et landlig, lite og trygt miljø.
– Yvonne syntes det var litt langt fra byen til å begynne med. Men hun koser seg nå som det har kommet flere shoppingsenter hit. Før kjørte hun til byen for å få litt shopping-terapi, spøker Scott og ler.
Inkluderende
Selv om planen var å bli på Fosen i maks to år, tok familien valget om å bli værende og bygge hus, allerede før de to årene var omme. Ifølge Scott ble det lagt mest vekt på barnas trivsel og fremtid.
– Alle tre trivdes godt, fant seg godt til rette og var aktive med idrett. Å bo her var en kjempestor fordel med tanke på miljøet. Vi har aldri hatt noen problemer med å være innflyttere her. Det er hyggelige folk på Oksvoll, forteller han..
Til tross for at mye var annerledes i den nye hverdagen som skoleelev i Norge, så gikk det veldig bra å begynne på den nye skolen på Oksvoll. Her var det blant annet mindre lekser enn det de var vant med, og skoleuniformer fantes ikke.
Ifølge yngstedatter Ellie, var det aldri noen problem for verken henne eller søsknene å bli kjent med andre barn. Likevel hadde både Jade og Conor, som er eldre enn henne, et par tunge perioder hvor de savnet sitt gamle liv i hjemlandet.
– Heldigvis glemmer barn ting ganske fort. Det var veldig morsomt for oss alle å bygge et nytt hus. Det var spennende å få velge oss rom og egne farger. De tunge periodene gikk over, sier Ellie.
– Som å lære to språk
Å flytte til et nytt land med annerledes språk og kultur, bydde på utfordringer for hele familien Foster. Ikke bare skulle de lære seg bokmål og grammatikk, de måtte også lære seg trøndersk dialekt.
– Jeg husker jeg slet med grammatikken. Det var som å lære seg to forskjellige språk. Heldigvis var jeg såpass ung at det var lettere å lære, sier Ellie.
Litt verre var det for foreldrene som begge var 36 år da de kom til Norge. Spesielt vanskelig var det for mamma Yvonne som ikke hadde jobb da de flyttet dit.
– Det var utfordrende å lære et nytt språk som man aldri før hadde hørt, sier Yvonne.
Til tross for at hun gikk på norsk-kurs, så fikk hun ikke praktisert språket like mye som resten av familien.
Mens barna fikk utviklet norsken på skolen og via ulike fritidsaktiviteter, hadde også Scott en ekstra fordel da han startet opp, og begynte å trene et rugby-lag for ungdom på Fosen. Han trente også det norske rugby-landslaget på et tidspunkt.
– Pappa slet med norsken, så jeg tror det hjalp han mye å være trener. Ungdom generelt er litt enklere å snakke med. Alle var veldig trivelige, forteller Ellie med en klokkeklar trønderdialekt.
I pappas fotspor
I dag jobber Yvonne som tannlegesekretær i Botngård, mens Scott er driftsleder ved Marine Harvest i Bjugn. På anlegget på Persflua har han ansvaret for alt fra fisk til utstyr og langtidsplanlegging av budsjett.
– Det er en kjempespennende bransje, og jeg lærer noe nytt hele tiden.
Fra barna var små og frem til i dag, har både Jade (24), Ellie (20) og sønnen Conor (26) hatt mye med oppdrettsyrket og gjøre gjennom oppveksten. Allerede som femåring ble sønnen Conor med pappa Scott på jobb. For tre år siden flyttet Conor til Frøya, og er i dag driftsleder på anlegget som eies av Marine Harvest.
Datteren Jade jobber i barnehage, men har én fast dag i uka på anlegget i Bjugn. Hennes kjæreste jobber der fast, og sammen bor de fem minutter fra barndomshjemmet i Oksvoll.
Ellie har hatt helg- og sommerarbeid på Persflua. 20-åringen studerer biologi ved NTNU, og hvis alt går etter planen, så skal hun ta master i marinbiologi og jobbe innen samme felt.
– Jeg synes det er kjempemorsomt å jobbe på anlegget. Jeg tror pappa synes det er stas at vi er interesserte i det han arbeider med. Vi ser opp til han og synes han er veldig flink. Han skjønner at vi prøver og prestere. Gjør vi en dårlig jobb, så får han høre det, sier Ellie.
Verdens største fórflåte
2. oktober fikk Ellie æren av å være gudmor da Marine Harvest døpte sin nye fórflåte på Persflua. Flåten, som har vært i drift siden mars 2014, har verdens største fórkapasitet etter at den gikk fra 90 tonn til 750 tonn.
Ellie, som beskriver seg selv som en guttejente, har alltid syntes det har vært morsomt å bevise at hun kan gjøre en lik jobb som guttene kan. Derfor var det desto større stas da Scotts sjef spurte om hun ville døpe flåten.
– Jeg trodde ikke at pappas sjef visste hvem jeg var engang. Under dåpen var jeg livredd for at flaska ikke skulle knuses, det bringer ulykke. Heldigvis gikk det bra, sier 20-åringen, og innrømmer at hun hadde tjuvøvd på flaskeknusing på forhånd.
Beholder kontakten
Yvonne og Scott vokste begge opp i Nord-England, men flyttet etter hvert til Skottland, hvor de giftet seg i 1985.
– Vi har vært vant med å bo et stykke unna foreldrene våre, men vi savner dem jo i blant, selvfølgelig. De syntes vi var tøffe da vi bestemte oss for å ikke dra tilbake til Skottland igjen, forteller Yvonne.
Hvert år drar ekteparet to turer til Storbritannia for å besøke familien sin der. Det hender også at de får besøk av slekt og venner hjemme i Oksvoll.
– De liker seg godt her og synes det er veldig fint og rolig, sier hun.
For Yvonnes del er det naturen og friluftsmulighetene som har fenget mest med Fosen. Etter at barna flyttet ut, har Scott og Yvonne brukt stadig mer tid på aktiviteter som tennis, sykkelturer og trimming med hunden deres.